PC som et superverktøy!

Egentlig så vet jeg ikke hvorfor jeg vil lage blogg? Som om jeg ikke har nok å bruke tiden min til? Men glad som jeg er i å prate er det jo kjekt å ha sin egen blogg som en kan skravle i vei som en vil? Folk kan jo selv velge om de gidder å lese hva jeg skriver om. Jeg får lært litt om hvordan en utformer en blogg?  Jeg har alltid likt å bruke PC og utforske hva jeg kan bruke den til.
Vi var tidlig ute med dataverktøy i vår familie. Guttene fikk Commandore 64 da det kom på markedet, på  80 tallet en gang? Husker ikke helt, men vi har i alle fall hatt PC i hus siden midten eller slutten på 80 tallet. Den første het noen med 286. Det var stort da den kom i hus. De 2 eldste guttene ble rene ekspertenede. De forandret stadig skrivebordet så jeg ikke fant ut hvordan jeg skulle komme meg videre! Riktig så sinna ble jeg og de ertet meg og sa at dette var da SÅ lett! Vel det er først nå jeg skjønte at det bare var å bytte bildet på skrivebordet. Men jeg fant jo ikke igjen hvor jeg skulle starte opp word. Akk ja, det er lenge siden nå!
Mitt første virkelig...
møte med praktisk bruk av pc var da jeg skrev hovedoppgaven  min på jordmorskolen i 88. Da lånte jeg meg en med diskettstasjon A og B. Hadde egentlig ikke peiling på hvordan man skulle bruke den, men stolte på at min mann kunne vise meg, for han hadde tatt et kurs igjennom jobben sin. Men underveis i skrivinga, ja så truet han med å hive både meg og pcén ut av huset pga av alt maset mitt!
Stor var min forskrekkelse da jeg en dag skulle åpne dokumentet jeg hadde brukt flere timer på å skrive dagen før- det var ikke å finne!! Flere timer rett i vasken!! Begynte på nytt med godt mot og forbannet mine manglende kunnskaper. Noen dager senere dukket det tapte dokument opp igjen!!
Alle tidligere oppgaver jeg hadde skrevet i løpet av min utdannelse hadde jeg egenhendig måttet klimpre ned på en skrivemaskin fordi jeg ikke klarte holde en slik orden på x, stjerner og tall i margen at andre(skrivekyndig sekretær) forsto dem! Vel, stor var lykken, da min svigerinne kunne hjelpe meg med å flytte kapitler(klippe og limefunksjonen) og vips så var oppgaven ferdig, Det var bare å trykke på knappen så ble den skrevet ut! Det var som et mirakel! Egentlig følte jeg at jeg bare hadde kladdet hele oppgaven og så var det gjort! For en tid jeg hadde spart! Da dette skjedde skrev vi 1988!
Siden har ting gått veldig fort. Jeg er kommet så langt at jeg våger stikke hodet nedi kabinettet når det skal skiftes bildekort, lydkort eller hva det var alt yngstemann måtte ha.(vi gjorde det sammen) Da var de eldste forlengst flyttet hjemmenfra. Etterpåklatten er 9 år yngre enn sin søster) så da måtte mor være med på det. Han far i huset har aldri interessert seg for data og ikke brukt dette verktøyet mer enn han var tvingende nødt til i jobbsammenheng.
Så har åra gått, alle ungene har lettet fra redet- også yngstemann. Jeg har ikke tatt imot noen barn på 3 år. For på sykehuset jobber jeg nå stort sett ved PCen!! Jeg er blitt systemansvarlig for dataprogrammet vi bruker.(Natus) Tilfeldig på en måte, fordi det begynte med å bli med i en gruppe fra Helse Vest hvor vi skulle lage kravspesifikasjoner til et føde/dataprogram. Ja så utviklet ting seg slik at jeg nå jobber 50% med dette. Det hender jeg assisterer på en fødsel dersom det er veldig travelt på avdelinga. Litt vemodig , men helsa mi (har fått totalproteser i begge hofter) tilsier også at jeg ikke kan fly på betonggulv i 8 timer.